Heisann, lenge siden sist nå... Bloggen står egentlig aldri i tankene mine uheldigvis da jeg har myye annet og fokusere på.. Tenkte jeg skulle oppdatere dere som enda er innom bloggen min innimellom etter mitt siste innlegg... 
Jeg har offesielt flyttet inn med min fine kjæreste og ikke nok med det så har han gått ned på kne for meg og jeg sitter nå med en ring på fingeren.. Kunne ikke vært mere fornøyd enn det jeg er nå, bor og er forlovet med kjærligheten i mitt liv! Fantastisk!
Til tross for at vi bor i lag skal vi faktisk til og flytte til noe større nå veldig snart forhåpentligvis og da tenkte jeg at jeg kanskje skulle begynne litt smått med blogging igjen så får vi se hvordan det utvikler seg. Kommer selvsagt bilder av det nye hjemmet vårres når den tid kommer :) 



Bare en liten oppdatering så skriver jeg plutselig igjen, ha en fin dag alle! 

CamillaPedersen




Det er noen ting som må ordnes nå fremover, en del ting faktisk. Nå for øyeblikket bor jeg og typen hos faren hannes og her kan vi ikke bo i all evighet, vi driver og er på leting og håper vi får den leiligheta vi ønsker. Det er noen ting som må ordnes før vi flytter for det er en leilighet som det egentlig bare skal bo en person i men "kontaktene" våres prøver og få hjelpe oss med og få bo der ilag.. Når det er i orden og vi har kommet oss på plass, jeg har fått pakket ut alle tingene mine fra jeg flyttet fra Moss og får litt system på livet mitt innenfor den fronten så tror jeg at og ordne på meg selv kommer til og bli mye lettere, er det jeg håper på iallefall... Sånn som det er nå føler jeg at det blir mye vanskeligere og starte med alt annet.. 





Bildene over her ble tatt for en stund siden da jeg var ute med en kompis på Mjelle.. Utrolig koselig tur og såå fin utsikt utover! Elsker og gå turer bare for å knipse litt bilder, eller bare styre hjemme med div pynt og knipse litt der.. Det gleder jeg meg veldig til når vi skal flytte i leilighet, der jeg får mikset og trikset litt for meg selv, hehe :) 
Er så sliten etter byturen idag så skal legge meg nedpå i en liten time så vi får "snakkes"!

Ha en fin dag!

-Camillastorheil




Hei!

Begynner og merke slite på kroppen nå, er i dårlig humør, vondt over alt og rett og slett bare sliten! Eneste jeg vil er og sove.. Hver dag.. Uansett hva..

Føles ut som om hele kroppen bare vil stoppe opp.. Øynene mine svir.. Ingen matlyst, ingen drikke, ingenting. Trenger en pause.. Vil bare forstå..




Hei, nå ble det litt mye om det der med depresjoner, men skal slutte nå. Har skjønt at det betydde noe for noen at jeg faktisk skrev ut i all åpenhet men også vet jeg at det er noen som ikke liker det, men det får være deres problem mener nå jeg :) 


Nå for tiden ligger jeg inne og er syk, så er ikke mye som skjer på hjemmefronten akkurat nå. Når jeg flytta tilbake til Bodø flyttet jeg inn hos min fantastiske kjæreste og går utrolig fint og bo hos han på "heltid"... Har alltid overnattet hos hverandre men nå blir det litt annerledes med tanke på at jeg kan ikke bare "rømme" hjem, nå som dette er mitt hjem! Det er utrolig deilig og ha en rundt deg som du vet du betyr utrolig mye for, om ikke alt! Du føler deg så trygg og sikker, spesielt i "tøffe" tider.. 


Min fine kjæreste<3 

Ting går utrolig mye lettere med han ved min side, han hjelper meg gjennom alt og uten han vet jeg ikke om jeg hadde klart meg dit jeg står idag!

Nå skal vi dra til byen for og hente litt post og få ordnet noen småting så vi får "snakkes"! 
Ha en fin dag! 

-CamillaPedersen

 




Hei.. Etter innlegget mitt igår begynte jeg og tenke litt på en tekst jeg la ut her når jeg blogget om "mitt virkelige liv" som jeg tenkte jeg skulle dele med dere nå. Det er en tekst som for mange kommer til og gi veldig mye mening men andre ikke så veldig mye, det er en tekst med et så sterkt budskap om akkurat dette med depresjoner og hvordan følelser du sitter inne med når du er nedenfor.. Det er ikke en lett ting og holde på, så absolutt ikke, men det er en følelse veldig mange er nødt til og slite med. Dessverre så er det ikke alle som forstår det men jeg håper at de som kjenner meg tar seg tiden til og lese denne teksten så får dere et lite "innblikk" i tankegangen min!





 


"Hvordan vet man selv at man har det vondt, når foten ikke er sår og hodet ikke smeller? Er tårene et bevis på at det er en smerte der inne et sted, som ingen andre enn meg selv som kan føle? 

Psykiske lidelser eller depresjoner over lang tid kan virkelig bli et stort sår i et menneske. Ingen ser det fordi du kanskje ikke halter men at det bare er du selv som kjenner "kniven i magen". Du prøver og lære deg og leve med det og få tankene på noe positivt, men på en rar måte blir det positive slitsomt og til noe negativt. du vil kanskje ikke at noen skal skjønne hvor langt nede du er fordi du orker ikke forklare eller at du kanskje ikke har en forklaring. Ingen vil skjønne deg?

Natten var alt for kort, la meg ganske tidlig men natten gikk så alt for mye fortere enn dagene. Alarmen ringte, jeg våknet og kjente et stort press. Dette skulle bli en ny dag med nye muligheter, men istedet la jeg meg heller ned og begynte og gråte. Tanken av og komme tilbake på skolen og gå gjennom de samme harde dagene som alltid er så forskjellige men i helhet så like gjorde meg kvalm. Hvor går egentlig grensen når det gjelder det psykiske som ingen ser? Har jeg vondt i hodet og har influensa er det en mulighet for og bli sengeliggende men hva kan man si til depresjoner, angst eller det psykiske som faktisk kan være 1000 ganger vondere? 
Alle har en dårlig dag her og der, men hva hvis det er sånn hver eneste dag? 
Hvis du har en mann som psykisk misshandler deg ved og spille på samvittigheten over en alt for lang tid og i tillegg spiller på og ta livet sitt dersom du drar i fra ham, hvor går da denne grensen, er dette en bra nok grunn til og dra fra ham? Men dersom han slår deg er grensen der med en gang, da kan du bare dra og alle vil skjønne hvorfor du dro. Ofte kan psykisk smerte være så mye vondere enn fysisk smerte, akkurat fordi du ikke vet hvor grensene går fordi ingen skjønner akkurat hvordan du har det. Du kan ha knekt foten men du har det relativt bra, eller du kan ha friske ben men en periode er du så alt for langt nede at alt blir grått.

Jeg lurer bare på hvor grensen er eller hva man kan si dersom du har en smerte som ingen ser etter en alt for lang periode."


 

 

For noen av dere er kanskje den teksten kjent men for andre ikke, ta dere tiden til og les, ta dere tiden til og forstå! Pass på de rundt dere, det er ikke alltid smilet på en person er virkelig..

 



 

-CamillaPedersen

 




Hei dere.. Har skjedd veldig mye den siste uka her nå.. For en uke siden flyttet jeg hjem til Bodø igjen, denne avgjørelsen ble tatt helga før jeg flytta og tror jeg gjorde det som var rett for meg selv.. Jeg flytta hjem rett og slett pga jeg må starte i behandling.. Alle har noe dem sliter med og jeg sliter psykisk så trenger og få støtte og hjelp ut i fra det... Jeg har som noen av dere vet startet denne bloggen et par ganger, men så lagt den ned igjen. Det har vært både pga ingen blogglyst til slutt og pga masse "hat".. For en stund siden bestemte jeg meg for og begynne med blogg, bare at den gangen skulle det være en liten vri på hva jeg blogget om så jeg var fullstendig ærlig og blogget rett og slett om livet mitt... ikke livet mitt som dere ser det men livet mitt som jeg lever det! Det kom noen sterke reaksjoner på det fordi ingen visste/vet hvordan jeg har det. Jeg har alltid fått beskjed om at det er ikke noe folk rundt meg trenger og vite så det har alltid vært mine nærmeste som har visst, men selv da absolutt ikke mange.. 



Altså som sagt, alle har noe dem bærer med seg uansett hvor dem går, det er deres valg om de vil åpne seg eller ikke, jeg prøvde på det fordi jeg følte at det var min "løsning" det var det jeg trengte for og komme meg videre på en måte... Det og la de rundt meg vite litt mere om meg, men så kom jeg frem til at de trenger ikke vite alt.. Det er ok for min del og si åpent og ærlig at jeg sliter psykisk, jeg trenger hjelp og det får jeg nå av lege, psykolog og andre rundt meg, jeg får den hjelpa jeg trenger.. Det som gjør dette tungt er at det ikke er alle som skjønner hvordan dette er for meg.




Jeg føler det er mange som forventer veldig mye av meg, at jeg skal komme meg langt her i livet og at ingenting skal gå galt.. Men ting har gått galt, jeg er 18 år og har ingenting lengre.. ( Tenker ikke på mennesker nå, har mange som stiller opp for meg og virkelig hjelper meg, er evig takknemlig til dem) Men jeg retter til alt annet, det har skjedd mye iløpet av ikke bare de siste månedene men de siste årene jeg har fått hørt hvor tynn jeg er, hvor "stygg" jeg ser ut, hvor syk jeg ser ut! Alt har blitt slengt i trynet mitt, og det værste er at det kommer ikke fra folk som ikke kjenner meg, det kommer fra dem som vet godt hvem jeg er og som faktisk betyr noe for meg!
Alt jeg har fått ut i fra dette er dårlig selvtillit, dårlig syn på livet, dårlig syn på alt.. Det har ført meg helt ned i grusen!

 

Men jeg skal ikke la det ødelegge meg noe mere, jeg er den jeg er og ingenting kan endre på det.. Kommer kanskje til og bli en lang vei opp igjen men jeg skal klare det.. Akkurat på grunn av enkelte folk som står meg nært.. Dere har vist meg at jeg er verdt sååå mye mere enn dette.. Takk for at dere viste meg det virkelige livet, takk for at dere viste meg hvordan man ikke skal vise at man bryr seg, takk for at dere viste meg hvordan man ikke skal elske, takk for at dere viste meg hvem jeg egentlig er! Tok meg noen år for og skjønne hvem jeg egentlig hadde rundt meg, men nå vet jeg.. Ingenting kan slå meg lengre ned nå.. Jeg skal opp, alene eller ikke! Jeg kan klare det, fordi jeg er verdt det! 

 

Jeg vet at det er mange der ute som sliter med ting, personlig eller ikke, UANSETT hva det skulle være ALLTID husk at DU ER VERDT NOE.. Aldri gi opp på det du tror på, du kan komme langt i livet om du bare står på dine meninger og ikke gir opp.. Jeg har trua på deg.... Fordi jeg har vært veldig nær på og gi opp selv... Hvis du leser dette, låv meg at du ikke gir opp håpet på en bedre hverdag, enten skriv det til meg eller si det høyt ut. Uansett hvem du er, jeg har trua.. Aldri gi opp..

Vet at fra noen kommer jeg til og få "sterke" reaksjoner rundt dette, men jeg sier det bare nå med en gang, det er IKKE vits i og ta det opp med meg. Dette blir første og siste innlegg om dette, men nå vet dere.. 

 

 

-CamillaPedersen


 

 




Heii... 

Er det en ting som irriterer meg så er det når folk som egentlig ikke kjenner deg kommer til deg for og fortelle at dem vet hva som er best for deg... Altså hva gir dem rettigheter til og si det? Noen som aldri har møtt deg før inntil for 3 måneder siden men som egentlig ikke har prata noe med deg siden dere møttes for første gang skal komme og fortelle deg hva du skal gjøre med livet ditt og hvordan du skal leve det...... Er ikke det DIN oppgave og bestemme hva du vil med livet ditt og ikke minst hvordan DU skal leve det?.... Når det kommer til sånner ting så blir jeg så kraftig irritert at det skulle ikke vært mulig! Pass deres egne saker og drit i hva jeg gjør liksom! 
Hah... Så nå vet dere det.... Følte bare for og få det ut....



Såh, dagen idag tror jeg kommer til og gå utrolig sakte, mye som skal skje... Mange møter, samtaler, tanker, avgjørelser osv.... Og i tillegg til det skal jeg ut på tur senere med ei venninne... Jeg har skaffa meg en type "jobb" her nede der jeg skal gå tur med en ufattelig fin hund så det gleder jeg meg veldig til! Er litt ute av form så blir morsomt og skal gå 3 lange turer i uken:) 
Siden jeg ikke er så veldig fotogen av meg så legger jeg ut flere bilder fra turen ute igår, blir også og ta med kameraet på tur idag så får vi se om jeg kanskje tar noen fine bilder av den vakkre hunden! Gleder meg <3



 



 



Dere får ha en fin dag videre så skriver jeg muligens til dere senere og:) 

-CamillaPedersen

 




Hei, nå har jeg tatt meg skikkelig i nakken og dratt ut for og ta bilder, så var jeg så heldig og fikk med meg ei venninne for og stå modell for meg da... Veldig takknemlig for det! Synes det fort blir mye morsommere at jeg har med meg noen enn at jeg går ute alene og knipser.. 
Vi har en skog rett bortenfor skolen som passer perfekt til og ta bilder så dit gikk veien idag..  Så her har dere noen av bildene fra dagens shoot... 



 

 



 



 

 



 



Modell: Celine Solstad

Ha en fin dag! 

-CamillaPedersen




Hei, dagene nå i det siste har vært litt "travle" for min del kan man vell si.... Elsker og ha ting og gjøre, men ikke når det kommer til tingene som har vært og gjort de siste dagene... Når det kommer til og ta vanskelige valg er ikke jeg den flinkeste, men tror jeg har tatt det rette valget nå, for min egen del! Hva det er får jeg skrive en annen gang... 


De siste dagene på skolen har vært hektiske de og, igår drev vi og øvde til et prosjekt vi skal ha i fremtiden, noe jeg gleder meg veldig til! ( kommer bilder og videoer av det senere) Her på skolen har vi også lørdags skole så idag hadde vi et "dagsprosjekt" , stillbilder.... Da skulle vi ta bilder av hverandre også gjøre det om til en liten videosnutt, det vi fikk beskjed om var at vi skulle finne et tema vi da skulle få gjort om til en film bare med bilder, ble egentlig veldig kule mange av de videoene... Men har dem dessverre ikke så får ikke vist dem! Blir veldig fort lange dager på en folkehøyskole har jeg funnet ut av så sliten på kveldene det er jeg, men jeg er ikke den eneste, haha alle har liggi som noen slakt på sofaen i hele dag etter en lang uke.. 


Tenkte at siden jeg egentlig ikke har noe spesielt og skrive kan jeg legge ut bildene av rommet mitt her nede nå,, så er det gjort :) 
 




Sånn ser det altså ut i min lille "hule".. Fornøyd det er jeg, men samtidig føler jeg at jeg mangler ting på veggene! Får litt den sykehusfølelsen av og ligge inne her med tanke på at veggene er hvite og kjedelige... skulle ønske vi fikk male dem som vi ville, haha!  Men nå er det kveld her i hus, dere får ha en fantastisk kveld/natt videre! 

-CamillaPedersen




Hei mitt navn er Camilla S.Pedersen, jeg er 18 år gammel og har nylig flyttet hjemmefra for og gå på folkehøyskole i vakre Moss! 
På denne bloggen kommer jeg til og blogge om alt mulig rart, litt om hverdagen og mye annet morsomt..
Jeg er veldig glad i og ta bilder, har et veldig bra kamera og alt er egentlig på plass.. Men så har jeg det problemet om at jeg aldri tar meg tid til det så det tenkte jeg at jeg skulle bli flinkere til... Har stått en stund nu og knipset bilder fra rommet mitt her på folkehøyskolen så det kommer også når jeg har fått kommet meg litt i gang...  Ellers så kommer det litt naturbilder, litt fra New York (Reiser dit om 5 dager *HYYL*), litt fra skolen her og fra andre turer jeg ender opp på :) 
Håper dere vil følge meg gjennom denne bloggen, ha en strålende dag videre alle sammen! 


Her har dere litt bilder fra min første tid på Jeløy Folkehøyskole!

       



       

 

       


-CamillaPedersen








hits